Potomitan

Site de promotion des cultures et des langues créoles
Annou voyé kreyòl douvan douvan
Lapoezi kontanporen seselwa Lalang ek dimansyon pliriyel1

KÁROLY SÁNDOR PALLAI

(Université de Budapest – ELTE)

Article paru dans Vents Alizés, n° zéro, juin 2012, p. 233-242.

Lansanm bann spesifisite kiltirel en pep kreol, i ganny defini konman kreolite.  En tel konsep i souvan ganny evoke par bann poet ek filozof.  Zot travay literer i revandik en kiltir kreol, ris dan tou son metisaz ek lapse pour aboutir anver en kiltir ek laform literer inik.   

Souvan se atraver lalang kreol ki en tel larises ek lidantite kiltirel i ganny manifeste, akoz en lalang maternel i annan pouvwar  penetrasyon ek striktirasyon profon en lidantite ek en konsepsyon lemonn kreol. 

Annou nou pran larsipel Sesel konman legzanp, sa larsipel i en matris pour siperpozisyon, e enterenfliyans kiltirel, filozofik, poetik e mantal.  Tou akt poetik dan lalang Kreol seselwa i reafirm en langazman kiltirel e sak poenm i vin en sours pour valoriz bann laform lavwa kreasyon ek lapartenans kolektif.  Lalang Kreol Seselwa i alor en veritab prizm difraksyon, en prizm diferansyel ki fer briye mil kouler, ki reini e rasanble anmenmtan. 

Pour nasyon seselwa,  pli spesifikman pour serten poet,  lalang Kreol seselwa  i en eleman kle anver laresers  lidantite ek devlopman  en lemonn imaziner.  Se sa lalang ki kristaliz en tel konpleksite imaziner sa larsipel tropikal. 

Poet Marie Flora BenDavid-Nourrice, Daniel Ally ek Marie-Neige Philoë, trwa poet seselwa  ki’n atas gran lenportans a lalang Kreol.  Zot poezi i fer  resorti  fonksyon fondamantal lalang ek langaz kan zot pe reafirm zot lekor, dan konstitisyon lidantite, kan zot pe demontre pliralite ek metisaz ki karakteriz tou imaziner ki siperpoz bann nivo idantite imaziner.

Sesel i en repiblik trileng ki, par son natir arsipelik e miltip, i porter realite filozofik konpleks e ki ensit pour renouvelman poetik, pour depasan tou kadre nosyonel rizid. Lalang franse e kreol ti bann lalang premye okipasyon imen lo Sesel2. Prezans anglez in kontribye dan larises leritaz lengwistik ek mantal ki i reflekte dan lapoezi Marie-Flora BenDavid-Nourrice. Sa konpleksite filozofik, sa larisises lengwistik zot azout avek lalang Kreol seselwa, en pwen for ek lavantaz anplis lo lezot (sitiasyon sosyo-lengwistik) dan Losean Endyen3.

«Orewar mon zil, me pa en adye»4 i temwany lanmour  Marie Flora BenDavid - Nourrice pour son zil natal. Bann zimaz mantal lo depar, telki «dan lagoni», «dan vant sa gro zwazo», «tristeman ver lenkoni», «en deryen regar lo ou rivaz», «avan refiz ofon mon latristes».  Sa i osi  akonpannyen par enimerasyon bann larises kiltirel ek natirel sa larsipel, «parey delo lo fey sonz, mon glise, glise», «efiz ou labote dan en teyer nostalzi», «vals valse», «larises zil Sesel se aksan loter, son lam, son zistwar», tou sa i ilistre sa larises kiltirel.  Son laspe natirel i demontre par «zwazo», «reyon selest», «rivaz», «kolin», «lans» e «kouler reyonan».  Tousala zot kontribye ver nesans ek konstitisyon en zimaz akeyan e agreab ki transfigir dan bann eleman peizaz insiler, lorizon ek later e form bann «debri poetik», bann enstans ki materyaliz en realite poetik.

Poezi i transfigirasyon imateryel dan bann antite manifestan, sezisab, tanzib, abstre dan limedyat5. Dan sa lekar e transgresyon lafors i manifeste e transform lapoezi.

Lapoezi BenDavid-Nourrice i penn sa kote kalitatif. Separasyon pa zanmen kapab definitif: i rapor avek zil, organik, entarisab e endisolib.

Dan mon sonmlanbil
Tablo ou labote
I ranpli mon lespri
Leko lim mon pei
I rezonnen dan mon zorey
E noy mwan dan ou melodi

Bann mouvman ek sansasyon trwa premye paragraf i konplete par dimansyon sonorite ki aksentye lapartenans ek konpleksite rapor, karakter vivan larmoni ek linite. Kad konseptyel i redimansyonnen, «leko lim» e «melodi» i melanz e fizyonn avek «parfen maternel» ek «dou souvenir ». Sa en resers metafizik, epistemolozik dan ki lenterpretasyon tanporalite i ganny re-enterprete an term pliralite: sa i en lermenetik milti-referansyel insilarite, arsipelik, en lermenetik dan rezo6. Bann veki zot entegre referansyalite ontolozik.

Zil i dinamizm santral, inifyan, en referans ki anvlop loter, ki bers li, ki anbras li koman en zanfan.

Isi mon vant ou
Tre o, tre kler e tre for
Mon rev zis zour
Ki mon lipye pou
Anbras ou later ankor

Sa poenm i sers liberasyon delimitasyon par leksperyans literer, par lestraksyon konteni esansyel zil, par leklatman sans7. Zil i senbol lafirmasyon reel, materyalizasyon pliralite, lalterite. Reel e imaziner i reini par lyen langaz ek ekpresyon poetik ki transform bann antite mantal dan lekor tekstyel.

Lekritir i manifeste eksplisitman dan «Sendronm atol ek larsipel»8.

I rod son pei
Sesel in enskrir,
Son lekritir pli gro ki son pei

Laspe verbal akonpli «in enskrir», «linite» denot karakter realize, fermen e klotire, me «detrwa pwen», «envizib», «flote dan en losean» ek «frontyer ... i san limit» mark en potansyel non efektif, evantyalite san reel aktyel9. Sa poezi lirik i souliny linite ki i enplike dan «balizaz» an depouyan son limit ek son «frontyer». Sa karakter san limit i senboliz konpleksite larsipel ek zil koman sours limaziner: bann zimaz i pa inikman naratif ou mimetik. Zot valorizasyon eksplisit larises miltiplisite zeografik e lenposibilite teorik ki rezid dan linisyativ inifyan, ki’n ganny miz an form: tradiksyon bann realite siperpoze enteryerman entern an prozeksyon ekstern, tekstyelman materyaliz10 i ganny fer difisilman. Lapoezi, koman form lenkarnasyon, lenskripsyon ek reprezantasyon realite konseptyel e imateryel11 i prodwi apartir bann eleman liniver lenspirasyon, apartir bann zimaz ki fer opere transfer ant sfer lemonn fizik avek bann konpozan poetik.

Dan paragraf swivan, loter i donn nou kritik paradigm oksidantal atraver bann alizyon ekonomik lo «lapes endistriel», «leksplwatasyon losean», «potansyel idrokarbir» e «prezans petrol». «Louvertir ek fermetir lanmer» i relev kestyonman ki rod bann kontour ek definisyon psiko-filozofik spesifisite, linisite: se kestyonman lo sinifikasyon linsilarite, son lenplikasyon, plenitid e lapartenans12.

Louvertir ek fermetir lanmer
Bato ek avyon
Avyon i redwir e efas spesifisite
En zil pou ganny plis letan

Sa latitid oto-refleksiv ek kritik i revel langazman entelektyel e spirityel pour zil ek larsipel san eksklir problematizasyon ek refleksyon analitik. Lobze santral tou ekritik e limaziner miltip i zil: se dimansyon eksteryer ki redefini e remet an kestyon an term lendividyalite, kontinite entern i miz an relasyon13 avek son plas defini apartir pwendvi «bann milyarder / Menm bann ‘people’», anfermen dan paradigm «sendronm» «Atol pli ekzotik». Sa lapros i met an diskontinite, an per opozisyonel14 avek limaziner ilwa dan ki lensistans i lo lalit pour lendepandans i «fizyonn bann zil». Striktir profon diskour poetik i fokaliz lo larises, pliralite, karakter miltiform, milti-kolor e siperpoz limaziner insiler ek arsipelik.

bann zil zot bann metafor
ki revel lemonn
en lye sakre o sans literal
i alimant limaziner
an ofran en paz vyerz
tou lekritir sosyal

Zil i figir dan poenm koman eleman zenerik ki asim fonksyon striktirater responsab larsitektir ineran limaziner konpleks an rezo lenter-konektivite bann lemonn arsipelik. Zil i en lespas, en sem ki asir sirfas pour prosesis fenomenalizasyon, lenskripsyon, transfer antite sembolik apartir liniver konseptyel dan liniver tanzib, aparet fenomenal15. Zil, dan son nwayo, i konport limenm koman lenstriman diferansyasyon, koman en konpleks esansyel, konteni santral tou deplwayman, an ofran en lasenn pour lafirmasyon e formasyon sans miltip. Zil i en landrwa realizasyon potansyel e posib, endeterminan ek kontenza16 n ki i pe konsevwar dan mouvman zenez kontini.

Repetisyon, fil kontini formil analozik e paralel entrodwi  dan travay e soutan levr  Daniel Ally: «Nou pa pou»17.

Nou pa pou desann avek lanmes
Nou pa pou misouk dan touf lapay
Nou pa pou ganny gidigidi avek laper
Nou pa pou arete san ki nou’n vid nou leker

«Gidigidi» denot klerman laspe dinamik e mouvmante poenm ek levennman ki ganny met an evidans dan sa teks. Bezwen «vid nou leker» marke dan komansman prezans ek lenportans partaz, miz an komen, karakter reflesi e mityel kontak ek kominikasyon.

Konseptyalizasyon leritaz ek fitir i enfliyanse par en tel lapros, par leksperyans lapartaz lekspresyon sibzektif leritaz, par libridite bann veki kiltirel, istorik, par louvertir ek relasyonnalite bann sistenm lapanse18. «Koze» i sinifye osi negosyasyon bann striktir kiltirel, egzistansyel, idantiter, bann dimansyon ek vizyon alternativ, koegzistan e koreferan ki antre dan en relasyon enter-enfliyans.  «Soley kouse» ek «lalin nouvo» i dan en relasyon depandans e lanrisisman avek tit: lesanz i depas bann kad zour e marke pasaz dan lannwit, dan spasyo-tamporalite dinamik ladans ek lanmizik. «Soley kouse» pe met an paralel avek laparisyon «lalin nouvo», avek renouvelman, renesans ek komansman, avek sanzman paradigm e rantre dan tamporalite ibrid miltiplisite epistemolozik19. Latitid prezante par loter i oriyante ver fitir:

Nou pa pou pler later nou zanset
Nou pou plito dekor miray nou fitir

Ladans ek lanmizik zot de eleman leritaz kiltirel entanzib e kontourn lenportans loralite ki i en fakter inifyan primordyal koegzistan avek «lazwa» ek «larmoni» sa lasenn veki e transkrir an kreol.

Paragraf ki komans par formil repete «Sa ki annan» met an relyef kote kolektif zimaz dekri par Daniel Ally. Diferan parti lekor in mansyonnen pour souliny laspe olistik teks. «Napa parol ki pa koule» i deziny lesanz lengwistik, laparol ki i transfigire an relasyon avek transandans ki depas kad anferman endividyalite, dan ki koze i sinifye fransir, ki i sitye dan en relasyon ko-prezans dan optik lalterite20. Se osi en transgresyon silans, en traverse mityel e partaze dan lekspresyon oral. Tou sa ki ti refoule i aksed lib kour lekspresyon, pran realite sonor dan lanmizik ek lesanz.

Konny sa lapo pli for pti frer
Li osi i oule kas baro mon silans
Ou, ou a rann tou sa ki dan ou gozye
Koze !

Sa lapel dan dernyen laliny i ensit pour depasman delimitasyon par rekontekstyalizasyon partikilye, lokal, endividyel e personel dan liniversel, lalterite e komen. Se en moman dyalektik, (re)aparisyon  partikilarite, siperpozisyon bann sengilyarite, veki e antite mantal21.

Dan «Mirwar poezi»22, Marie-Neige Philoë i anvizaz leksperyans, kreasyon e lakt poetik koman en mannyer pour fer rankontre bann sistenm kiltirel, ban sezisman larealite, koman en mwayen pour siblim konfli diferan rezis lavaler dan en perspektif trans-istorik (depi laz biblik). Lenterpretasyon ki i donnen par loter konsevwar lapoezi koman latitid aktif e kreatif enterpretan lavi ki i osi en lafors transformasyon konstan: bann lenpilsyon i reenterprete e entegre dan konsyans transformativ tou an konservan konteni irediktib23.

Lekritir i kapab entegre tou leksperyans-limit («fer dimal», «fer soufer», «fer bokou swiside») e opozisyon («sato lerwa» - «lekiri»). Bann enterpretasyon endividyel ek leksperyans sengilye i diferansye apartir konpleks noematik konsepsyon santral tou form poetik ek lekritir ki fonksyonn koman en sibstra an servan baz pour determin bann pwen nodal diferan lektir personnel24.

Kantite i’n ganny enspire par bann ki’n deza ganny ekri
Me sak mo, sak poezi i toultan annan son lesplikasyon

Lapoezi, dan son realite tanzib osi byen ki dan tou son sans imateryel, i en antite e sours poli-referansyel, en lesanz ontolzik ki i lorizin formasyon sans miltip, eleman fizik ek mantal, en rezervwar fenomenolozik (filozofik an zeneral). Apartir sa santye fokal i oper e pran laform: santye sinifikasyon leksistans i enterprete dan dimansyon antant, miz an relasyon, kontak reflesi e tranzitivite.

Sa poenm i ilistre en leta psisik konpreansyon ek louvertir atraver prizm lekritir oubyen konesans enkonplet e deplway limenm dan lapoezi ki vin konsep distribyan pour tou realizasyon lenterpretasyon lo sengilyarite konstityan size poetik e filozofik, lo lobzektivite, lobzektite ek lobzektivasyon, lo bann konsepsyon konesans e lekzistans (metafizik, ontolozik e lot)25.

Size filozofik, konseptyalize dan «Mirwar poezi» i angloban e depas sisyon antre sibzektif e lobzektif e i enplik refleksyon lo sirzisman koman size.

Lapoezi i asir proksimite avek lemonn, artikil leksperyans lekritir koman lespas enter-sibzektif, koman pran konsyans bann kondisyon eksistansyel, deziny tou spektr konsyans ek limaziner redimansyonnen e dinamiz par pratik lekritir. De dernyen laliny i formil zimaz en poezi ki i prezan koman kondisyon konstan referans, inifikater bann son ek lavwa polifonik ki re-artikil bann mod e modalite lenterpretasyon leksistans:

Menm labib i fer konpran
ki dan nou lavi san lapoezi nou en nwa en lemonn perdi
Lank pou kontinyen ekrir
Pour lemonn kapab riye e menm plere avek lapoezi

Sa poezi in reekri aksyon larsitektonik, sitye limenm dan liniver lenter-kominikasyon enteryorizasyon e eksteryorizasyon, konfigirasyon bann mwayen formasyon sans26.

Dan lanaliz pasaz ek poenm etidye, nou’n pe konstate ki lapoezi ekri dan lalang Kreol seselwa i prezant divers striktir ek lentonasyon lidantite ek konstriksyon idantiter, bann naratif kontekstyalizan, ankadran leksistans levennmansyel e ideik. Lapoezi ek lekritir servi sans akt ek aksyon eksteryorize lenkarnasyon: bann ankadreman spasyo-tanporel e ontolozik antre dan relasyon dinamizasyon e re-enterpretasyon. Lalang Kreol seselwa i kapab fer vwar prezans swa en lot an asiman rol transgredyan, fer resorti miltiplisite posibilite stati sibzektivite, transandans swa dan rapor avek lot tou an pa sesan fonksyonn koman akt estetik. Bann formasyon sans i desantralize ; tandans transgresiv e pozisyon koman trwazyenm lespas ideik e lengwistiko-ontolozik lalang kreol permet renouvelman konpozisyonalite e listwar sibzektivite ek lalterite.

  1. Mon remersiman i al pou Magie Faure-Vidot ek Marie-Flora BenDavid-Nourrice pour zot koreksyon ek propozisyon lo teks kreol. Sa travay resers ti ganny realize avek led bours resers TÁMOP-4.2.2/B-10/1-2010-0030/1.4 (Tandans sanzman lidantite langazye e kiltirel).
     
  2. JOUBERT, Jean-Louis, Littératures de l’océan Indien, Paris, Vanves: AUF, EDICEF, 1991, p. 271-274.
     
  3. BARTHELEMY, Fabrice, «Situation linguistique seychelloise: entre trilinguisme constitutionnel et usages individuels», Synergies Algérie,n° 8, 2009 p. 159-168.
     
  4. NOURRICE, Marie-Flora BenDavid, «Orewar mon zil, me pa en adye», Sipay, n°5, oktob 2010, p. 13.
     
  5. RICHIR, Marc, «Le problème de la logique pure. De Husserl à une nouvelle position phénoménologique», Revue Philosophique de Louvain, n°56, 1984. p. 507.
     
  6. UHL, Magali, Subjectivité et sciences humaines: Essai de métasociologie, Pari, Beauchesne, 2005, p. 12-25.
     
  7. CLÉMENS, Éric, «Phénoménologie et fiction», Littérature, n°132, 2003, p. 48-54.
     
  8. NOURRICE, Marie-Flora BenDavid, «Sendronm atol ek larsipel», Sipay, n°7, zyen 2011, p. 10.
     
  9. CLÉMENS, Éric, op. cit., p. 52.
     
  10. CONTE, Rafael, «Despues de la victoria», Literatura hispanoamericana actual: creación y crítica, ECHENIQUE, Alfredo Bryce et al. (éd.), Santander, Fundación Marcelino Botín, 1993, p. 59-79.
     
  11. GUILLÉN, Jorge, El argumento de la obra, Barselon, Llibres de Sinera, 1969, p. 11-18.
     
  12. RICHIR, Marc,  op. cit., p. 501-503.
     
  13. Ibid., p. 506-507.
     
  14. GUEUNIER, Nicole, «L’Impossible» de Georges Bataille: essai de description structurale», Essais de sémiotique poétique, GREIMAS, A. J. (éd.), Pari, Larousse, 1972, p. 107- 124.
     
  15. CLÉMENS, Éric, op. cit., p. 48-49.
     
  16. PELLETIER, Philippe, «L’île, un bon objet géographique», Les dynamiques contemporaines des petites espaces insulaires: De l’île-relais aux réseaux insulaires, BERNARDIE, Nathalie et TAGLIONI, François (dir.), Pari, Karthala, 2005.
     
  17. ALLY, Daniel, «Koze», Sipay, n°6, fevriye 2011, p. 12.
     
  18. BOSWELL, Rosabelle, Challenges to Identifying and Managing Intangible Cultural Heritage in Mauritius, Zanzibar and Seychelles, Dakar, Codesria, 2008, p. 11-13.
     
  19. Ibid., p. 13.
     
  20. UHL, Magali, op. cit., 20-26.
     
  21. Ibid., p. 29-37.
     
  22. PHILOË, Marie-Neige, «Mirwar poezi», Sipay, n°6, fevriye 2011, p. 16.
     
  23. COOLS, Arthur, Langage et subjectivité: Vers une approche du différend entre Maurice Blanchot et Emmanuel Lévinas, Leuven, Peeters, 2007, p. 36-45.
     
  24. BERNARDIE, Nathalie et TAGLIONI, François, op. cit., p. 17-26.
     
  25. UHL, Magali, op. cit., 65-77.
     
  26. KOVÁCS, Árpád, «Metafizika vagy metalingvisztika? Bahtyin és Lukács regényelméletéről», Filológiai Közlöny, 2011/4, p. 338-355.

BIBLIOGRAFI

ALLY, Daniel, «Koze», Sipay, n°6, fevriye 2011, p. 12.

BARTHELEMY, Fabrice, «Situation linguistique seychelloise: entre trilinguisme constitutionnel et usages individuels», Synergies Algérie,n° 8, 2009 p. 159-168.

BOSWELL, Rosabelle, Challenges to Identifying and Managing Intangible Cultural Heritage in Mauritius, Zanzibar and Seychelles, Dakar, Codesria, 2008, p. 11-13.

CLÉMENS, Éric, «Phénoménologie et fiction», Littérature, n°132, 2003, p. 48-54.

CONTE, Rafael, «Despues de la victoria», Literatura hispanoamericana actual: creación y crítica, ECHENIQUE, Alfredo Bryce et al. (éd.), Santander, Fundación Marcelino Botín, 1993, p. 59-79.

COOLS, Arthur, Langage et subjectivité: Vers une approche du différend entre Maurice Blanchot et Emmanuel Lévinas, Leuven, Peeters, 2007, p. 36-45.

GUEUNIER, Nicole, «L’Impossible» de Georges Bataille: essai de description structurale», Essais de sémiotique poétique, GREIMAS, A. J. (éd.), Pari, Larousse, 1972, p. 107- 124.

GUILLÉN, Jorge, El argumento de la obra, Barselon, Llibres de Sinera, 1969, p. 11-18.

JOUBERT, Jean-Louis, Littératures de l’océan Indien, Paris, Vanves: AUF, EDICEF, 1991, p. 271-274.

KOVÁCS, Árpád, «Metafizika vagy metalingvisztika? Bahtyin és Lukács regényelméletéről», Filológiai Közlöny, 2011/4, p. 338-355.

NOURRICE, Marie-Flora BenDavid, «Orewar mon zil, me pa en adye», Sipay, n°5, oktob 2010, p. 13.

NOURRICE, Marie-Flora BenDavid, «Sendronm atol ek larsipel», Sipay, n°7, zyen 2011, p. 10.

PELLETIER, Philippe, «L’île, un bon objet géographique», Les dynamiques contemporaines des petites espaces insulaires: De l’île-relais aux réseaux insulaires, BERNARDIE, Nathalie et TAGLIONI, François (dir.), Pari, Karthala, 2005.

PHILOË, Marie-Neige, «Mirwar poezi», Sipay, n°6, fevriye 2011, p. 16.

RICHIR, Marc, «Le problème de la logique pure. De Husserl à une nouvelle position phénoménologique», Revue Philosophique de Louvain, n°56, 1984. p. 507.

UHL, Magali, Subjectivité et sciences : Essai de métasociologie, Pari, Beauchesne, 2005, p. 12-25.

boule

 Viré monté